Sannheten om Snekkerveien 13: Rykter, fakta og uakseptabel adferd
Det har over tid blitt spredt rykter og uriktige påstander om oss som eiere av Snekkerveien 13. Bakgrunnen er vår beslutning om å håndheve at våre arealer er private, dette gjelder spesifikt Snekkerstranda og tilhørende grøntareal, som er en naturlig del av vår hage og eiendom. At dette har provosert enkelte er tydelig, men det forsvarer ikke den systematiske trakasseringen vi har blitt utsatt for.
Hva Snekkerveien 13 faktisk omfatter
Det hersker en del forvirring rundt eiendomsgrensene våre. For ordens skyld: Snekkerveien 13 består av hus, anneks, hage, veien foran hagen vår, Snekkerstranda med tilhørende grøntareal og molo. Vi eier også vannarealet ut til marbakken, eller «så langt en hest kan gå».
Det er viktig å presisere at utmark ikke er synonymt med annenmanns eiendom; alt dette er privat grunn som tilhører oss med ferdselsrett i utmark, ikke opphold. Privat eiendom er ikke en «straff», og selv om naboer historisk har valgt å åpne sine hager, kan ikke det danne grunnlag for et sosialt press om at vi skal gjøre det samme.
Eiendomsgrensene (markert i grønt), Snekkerveien 13, 4 747,90 m².
Ytringsfrihet er ikke et fribrev for trakassering
Vi ser at enkelte forsøker å rettferdiggjøre sin adferd ved å vise til ytringsfriheten. Ytringsfrihet gir deg rett til å være uenig i en sak, men den gir deg ingen rett til å drive systematisk overvåkning, ulovlig bildetakning eller personforfølgelse. Når ytringer går fra saklig uenighet til bevisst ryktespredning og inntrenging i privatlivets fred, er det ikke lenger snakk om ytringsfrihet, det er snakk om lovbrudd. Ingen har rett til å bruke sin stemme til å bryte ned andre menneskers trygghet i eget hjem.
Da nabolagspolitikk ble personlig
Saken har vært grundig vurdert av uavhengige advokatmiljøer og kommunen. Juss er et fagfelt basert på fakta, ikke på hva man «føler» eller «mener» er rett. Det mest beklagelige i denne saken er hvordan det lokale vellet i en periode ble brukt som et maktmiddel for å presse en enkeltfamilie.
Vi ble møtt med uttalelser fra daværende styremedlemmer som er rystende for enhver småbarnsfamilie:
«Hvis dere vil bli integrert i samfunnet her så må dere jo åpne opp stranden»
«Sønnen deres kommer jo ikke til å få noen venner»
«Arvesynden er det verste som er»
«Hvis dere åpner opp så er alt glemt, da blir dere integrert»
«Blylaginger er veldig tilgivende»
«Sønnen deres vil oppleve dette som et traume, jeg vet hva jeg snakker om»
«Ikke bry dere for mye med dette før dere kommer til å flytte uansett»
«Åpne opp, gjør det fint, se mellom fingra»
Dette er ikke sitater fra en saklig nabodebatt; det er forsøk på sosial utfrysning og emosjonell utpressing. At styreleder på det tidspunktet valgte å møte på befaring på vår eiendom sammen med kommunen, uten at vi som eiere ble invitert, understreker en mangel på ryddighet som er ekstremt kritikkverdig.
I denne sammenheng er det viktig å understreke at juss er et felt i stadig endring, som krever kontinuerlig oppdatering. Vi har benyttet oss av ledende ekspertise på området. Det er direkte uforsvarlig når personer uten aktiv advokatpraksis preker juridiske «sannheter» som beviselig er feil. Selv om man har et vokabular som kan få påstander til å fremstå korrekte, endrer ikke det de faktiske rettsforholdene. Det er skummelt når slike feiloppfatninger får styre en nabolagsdebatt og legitimere trakassering.
Tidslinjen som ble ignorert
Vi forsøkte i over ett år å løse dette gjennom dialog. Vi møtte styret i vellet, som lovet å legge seg bak kommunens vurdering. Da kommunens konklusjon forelå, og den ikke samsvarte med styrets egne ønsker, valgte de likevel å fortsette kampen mot vår private eiendom.
Det tok oss ett år med forsøk på dialog før vi til slutt koblet på advokat. Dette skjedde først etter råd fra Vellenes Fellesorganisasjon, da vi så oss nødt til å beskytte oss mot det vi opplevde som et «nabolagspoliti».
Rykter om ulovligheter og faktiske forhold
Det verserer påstander om at vi har oppført byggverk som badstue, boder og søppelskur ulovlig. Dette er beviselig feil. Samtlige byggverk på vår eiendom er enten godkjent gjennom søknadsprosesser eller oppført i tråd med gjeldende regelverk. Kommunen har vært på befaring ved gjentatte anledninger og har aldri gitt anmerkninger på våre bygg, inkludert tretrappen ned til sjøen.
Det har også blitt satt ut rykter om at vi fortøyer vår båt til moloen for å «hindre ferdsel». Sannheten er at vi eier en molo og en båt. Moloen er en intakt konstruksjon, ikke en «ruin». Båten ligger fortøyd for vanlig bruk, slik det har vært gjort her i tiår. For ordens skyld: Vår eiendomsgrense strekker seg ut i vannet så langt en hest kan gå (marbakken), og vi disponerer derfor vårt eget vannareal fullt ut.
Andre grove feiloppfatninger
Fjerning av hekk: Som alle andre hageeiere har vi full rett til å endre beplantning på egen tomt. Vi fjernet hekken for å få sjøutsikt inn på eiendommen. Påstander om at dette ble gjort for å etterligne andre tomter, eller for å gjøre det ubehagelig å gå på kyststien, er helt oppkonstruerte.
Myten om «Den nye kyststien»: Vi har aldri planlagt å omdirigere kyststien. Ryktet er konstruert av en lokal beboer som har tatt seg ulovlig inn på vår innmark for å fotografere og tegne fiktive kart.
«Laserfilming»: Vi har ordinær kameraovervåkning for å sikre oss mot inntrenging. Den grønne laseren enkelte har observert, er en fugleskremmer for å holde gjess unna barna våre. At dette blir til en konspirasjonsteori om overvåkning, viser hvor kort veien er fra baksnakking til fantasi.
Møblering: Vi møblerer vår hage for å bo der. At vi må forklare hvorfor vi har hagemøbler på egen grunn, faller på sin egen urimelighet.
Systemmisbruk og gjengjeldelse
Det mest alvorlige er den systematiske overvåkningen og de stadige grunnløse anmeldelsene til kommunen. Dette er ren gjengjeldelse fordi vi ønsker at Snekkerstranda skal være privat. Denne mentaliteten sitter fast på ungdomsskolenivå og er helt hinsides i et voksent nabolag. Vi vil minne om at systematisk trakassering, mobbing og hets er ulovlig, og vi har retten på vår side.
En bønn om folkeskikk
Det vi opplever er ikke saklig uenighet, men hets og baksnakking rettet mot en småbarnsfamilie i sitt eget hjem. Det er flaut å se voksne mennesker bruke så mye energi på å irritere seg over en privat strand når det finnes utallige alternativer like i nærheten. Til de det gjelder: Finn på noe som gir dere ekte glede i livet. Gjør noe konstruktivt i stedet for å overvåke dine naboer og dikte opp lovbrudd.
Til ettertanke
Hver eneste sak har to sider. Her er det én part som har preket sin side som en absolutt sannhet over lang tid. Det er opp til hvert enkelt individ å bruke sin egen hjerne og tenke litt lenger enn det man får servert gjennom rykter og baksnakking.
Vi ønsker fred i vårt hjem. Vi er her for å bli, og vi forventer at vår eiendomsrett og vårt privatliv heretter respekteres.
«Du må ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv.»